Kåseri

Da læreren fortalte at de grufulle nyhetene var det som om en murstein falt rett i hodet på meg. Med et gigantisk smil fortalte hun at alle skulle skrive kåseri, og ikke nok med det lese det opp for hele klassen. Ja, for hvis du ikke har skjønt det enda, er dette et kåseri. Eller i hvert fall et forsøk på noe som muligens kan ligne litt på et kåseri. I starten var jeg som sagt ikke superentusiastisk, jeg følte vel mer at hvis jeg skulle dø ung var dette et meget passende tidspunkt. Mens læreren fortalte ivrig om hva et kåseri er og hvordan man skriver et satt jeg så for meg dødsannonsen i avisa: Vår elskede datter ble brutalt revet bort etter en ikke spesielt lang kamp mot kåseriskriving. Jeg kom fram til at dette ikke var måten å gå bort på, om enn bare for å ikke bli husket med noe som har med kåseri å gjøre.

Ifølge læreren min er det ikke spesielt vanskelig å skrive kåseri. Det første du må gjøre er å finne et tema. For vi må velge et tema selv, dette skal ikke bli noen påtvunget tekst om noe vi ikke bryr oss om, en tekst vi ikke engang har lyst å skrive. Neida, dette skal være en påtvunget tekst om noe vi bryr oss om, men som vi likevel ikke har lyst å skrive. Jeg har fått beskjed om å ta noe helt hverdagslig, men det må være noe man brenner for. Og man må selvfølgelig ha en mening med teksten, man må virkelig ville fortelle noe. (Selv om man egentlig ikke har lyst å skrive et kåseri i det hele tatt.) Dette hørtes jo enkelt ut, i hvert fall hvis man virkelig bryr seg om ostehøvler eller vaskemaskiner og vil fortelle alle at de skal bruke det. Eller kanskje bare se litt på det med skråblikk, som læreren kaller det. Og jeg prøvde det hjemme, å se med skråblikk altså. Jeg prøvde det med familiens ostehøvel. Jeg vet ikke om det er meg det er noe feil med, men uansett sett hvor mye jeg tiltet hodet til siden og stirret på den ikke spesielt vakre ostehøvelen strømmet ikke ordene til meg. Alt jeg så var samme gamle ostehøvel.

Men hvis du skulle være så heldig å virkelig brenne for noe helt hverdagslig da er du så godt som i mål. Eller i hvert fall nesten. Da har du bare å skrive hele teksten igjen. Greia med et kåseri er vel at det er morsomt. Så det viktigste er at det du skal skrive om, uansett hvor kjedelig og grått det er, skal bli så morsomt og fargerikt ironisk overdrevet at du nesten ikke klarer å få med deg hva du skriver. Det er så enkelt som at hvis du skriver en setning du ikke ler hysterisk av er det bare å viske den ut og prøve igjen. More is more er regelen når du skriver kåseri. Faktisk er det umulig å skrive det perfekte kåseri, for da hadde du dødd av latter mens du skrev det og da ville det aldri blitt ferdig.

Siden jeg nå har konkludert med at det faktisk er umulig å oppnå perfeksjon i denne sjangeren tror jeg at jeg avslutter her. Det er viktig med en god avslutning. Så hvis du av en eller annen merkelig grunn fortsatt følger med skal du vite at ikke så mange ble skadd under produksjonen av dette kåseriet.

-Skrevet av kåsøren

Gale folk

I det siste har jeg tenkt mye over hvordan noen folk er helt normale og friske mens andre har en forvridd tanke om hvordan verden fungerer. For eksempel bestemte Hitler seg for at jødene har skyld i alt og at de burde gasses og ryddes fra jordas overflate i all evighet, som jo er helt rett. Jøder er noe dritt. For de er jo helt ulik kristne, har helt andre meninger om jordas opprinnelse og Jesus var jo tross alt kristen, ikke jøde. Istedenfor å gasse jødene burde Hitler heller ha hengt de på gigantiske kors så de kunne føle hvordan den store frelseren følte det for to tusen år siden når han døde for «våre» synder. Ja egentlig burde alle som ikke er kristne ta selvmord så de kommer i hellvette sammen med Anne frank, så kan de se hvordan det er være omringet av jordens grufulle avskum. Der kan de sitte å råtne mens de deler deres sinnssyke meninger om at alle er like mye verd. 

Nei, nå får det være nok. Syke folk burde få seg et liv, eller kanskje omvendt. Det har jo vært mye på nyhetene nå om den svenske freaken som drepte seg selv og to andre på en ungdomsskole. Jeg hadde jo faen meg gjort det jeg og. Stakkars fyren måtte sikkert se flere svartinger hver dag! Må jo ha vært helt forferdelig. Så en dag bestemmer han seg for å ta på seg Darth Vader kostymet som han kjøpte for ti år siden og tenkte han aldri kom til å få bruk for, går inn på en skole og slår vilt rundt seg med et sverd. Som sagt, veldig forståelig.   

Men det finnes også psyko folk som er minst like ekstreme som i tilfellene over. Hverdagsfolk om man kan kalle dem det. Folk som sniker i køa og driter i resirkulering. Jeg var en gang på butikken og skulle selvfølgelig kjøpe matvarer siden den late kua av en mor jeg har, selvfølgelig har forstuet foten og ikke "klarer" å humpe se opp bakken til butikken. Så der står jeg med en handlevogn full og bak meg kommer det en dame som kun skal kjøpe en sjokoladeplate. Som den snille og omtenksomme personen som jeg er, tilbyr jeg så klart at hun kan gå før meg, siden hun kun har en ting, og så gjør hun det?! At det er mulig å være så egoistisk at man sier ja til å snike i køa! Slike folk bør sendes til psykologen med første buss, der kan de sitte i de faktisk behagelige stolene og stappe i seg sjokoladeplaten sine. 

Ja, egentlig tror jeg alle hadde hatt god av å ta seg en tur til psykologen. De kan komme ut derifra som hjernevaskede zombier. Da blir det letter for meg å bli hersker, drepe alle homofile og ta verdensherredømme.

- pcskapet

Norge for nordmenn!

Velkommen til vår velferdsstat Norge, hvor alle skal behandles likt, og alle mennesker har lik verdi! Hit blir en ønsket velkommen, og presentert for de mange goder av å bo i Norge. Det en derimot ikke vil bli presentert for, er at det er forskjell på å være en som bor i Norge, og å være nordmann.

Ta inn flere flyktninger? Pøhh, vi trenger mye heller en forstørret versjon av et high-tech badekar til 600 millioner. På facebook deles det bilder av en druknet treårig fra Syria, mange skriver et godt avsnitt om hvor fryktelig verden har blitt. Likes'ene hagler inn, og det er sympati i hvert hjørne å finne. Men når det er snakk om å ta imot flyktninger, nei da kan de bare være der. For hvorfor skal vi bruke penger på dem. For å måtte risikere å møte på noe kebabnorsk i kassa på Coopen, eller kanskje at en faktisk skulle måtte omgås med folkene?

Jeg husker godt noe som hendte på bussen en sein fredagskveld. Det var mørkt ute, og det regnet så mye, at en skulle trodd Thailand tsunamien hadde vendt tilbake, og skylt over Tromsø. Det var vanskelig å se, og jeg kunne se at de utbrukte vindusviskerne jobbet for harde livet på frontruten, for å holde sikten klar. Bussjåføren, som tydelig hadde romanske preg, fokuserte hardt på veien. Plutselig ut av ingensteds kommer det en bil kjørende i hundre og helvete ut fra en utkjøring, og bussjåføren står på bremsen for å unngå en kollisjon. ''huff, de eksosrøra av noen utlendinger duger faen ikke til noe annet enn kriminalitet og voldtekt'' hørte jeg en godt voksen mann rause ifra seg. Ordene klistret seg til hjernen min, og jeg satt lenge å tenkte over det. For det skulle vel ikke ha seg slik at den største psykopaten i Norge sitter innelåst i en selle med de lyseblåe øynene, Marius genser, og bunad's buksen dratt godt opp mellom de virkelighetsfjerne rumpeballene.

Det er jo en ting, en annen er jo de som irriterer seg over kostnadene. En må vel kunne vise litt sympati for latskaps naverenene da. En skjønner vel at de blir forbannet på disse innvandrerne som bare stjeler penger fra staten. Eller kanskje det ble litt for hard konkurranse? Her sitter herr og fru latskap og kritiserer Norges skam av en eldreomsorg, statsbudsjett og gud måtte vite, når statistikken faktisk viser at staten bruker fire ganger så mye penger på hjemmeværende sofagriser, enn på disse pengeslukende innvandrerne. Men en skal vel ikke velge juggel over perler.

Da er det kanskje ikke bare, bare, å bo i Norge. Velferdsstat kan vi jo kalle oss, men skattepengene skal ikke utlendingene ha noe av. Og et menneskelivs verdi varierer stadig etter hvor mye fokus det er rund dette på facebook, og lignende. Men kanskje en får tittelen som nordmann hvis en gifter seg med Morten Gamst, eller en annen superkjent kjendis.

-Enitram

 

blogg innlegg

Heia bloggen nu sett æ å gjør lekse som alltid

Lekser er skikkelig slitsomt du får ikke tid til noe du vill gjøre fordi du sitter alltid med lekser.                                                                                                                                                   Lekser er unødvendig fordi du gjør så masse på skolen, jeg skjønner ikke hvorfor vi må ha lekser vi får jo ikke tid til å være noe sosial med venner eller familie fordi vi må gjøre lekser. Hver dag må jeg sette meg ned i mange timer og gjøre lekser så står jeg opp om morgen og må gå på skole for å gjøre mer.

-Lahme

Kåseri - Å reise

Nå er det endelig ferie, fri og bort fra hjernevaskeinstituttet som de kaller en skole. Det er bare en liten koselig flytur med familien som skiller meg fra paradis.

Men om den blir så koselig og enkel som den skal være er slett ikke sikkert

Selvsagt er det første jeg hører om morgenen vesenet som også er min lillesøster og hun, hun har satt i gang det verste giret, det giret som man ikke kommer seg ut av før alt er helt riktig for henne. Mamma braser inn på rommet og spør om jeg har pakket ferdig, som jeg har vært i snart en uke. Når gråtemaskinen endelig har holdt kjeft og begynt å oppføre seg, nei da, da skal hun plutselig ikke være med. Hun vil heller være hjemme alene og la oss dra i taxien uten henne, og hun er 2,5 år gammel! Til slutt er det ingen annen utvei enn å bare tvinge henne med. Etter en lang og irriterende taxitur hvor vi ble truet med å bli satt av fordi udyret holdt kjeften i gang hele veien, men heldigvis fikk vi henne til å være stille med litt godteri, for det må has klokka halv 7 om morgenen.

På flyplassen. Nå er det bare å slappe av og få levert bagasjen, men selvsagt på de 6 bagdroppene var det bare en som var på jobb og alle som skulle ta fly med oss var kommet før. Vi var forsinket fordi uhyret hadde holdt oss igjen, så der sto vi. Bakerst i køen som bevegde seg i hastigheter under 1 km/t. Med denne flotte starten følte jeg at det nesten ikke kunne bli bedre, å nei vent litt, flyet var forsinket. Det var tydelig litt is på vingene. Når denne nyheten nådde søsteren min var det eneste hun tenkte på is, hun fikk selvsagt isen sin fordi vi risikerte ikke et til utbrudd. Da var vi ferdig, bagasjen sjekket inn, sikkerhetskontrollen passert, bare å sitte å vente på at flyet er klart. Søstera mi patter på isen sin og foreldrene mine har satt seg.

Jeg fikk vandre fritt, ha litt fritid. Det føltes så befriende, nesten sånn at jeg gikk på skyer. Borte fra masende foreldre og grinete søstre. Etter å ha hatt en trøblete morgen hadde jeg glemt å spise frokost. Dette burde ikke være et problem i det hele tatt siden jeg er omringet av bedrifter som gjerne vil suge pengene mine bort fra meg i bytte mot noen miniatyrretter. I et hetet øyeblikk bestemte jeg meg for at pizza ville jeg ha, så jeg stilte meg i køen. Når jeg endelig kom fram etter å ha stått i køen som føltes som en evighet, sa jeg at jeg ville ha et stykke skinkepizza. «Ja det blir 65 kroner» 65 kroner!? Jaja nå har jeg stått i køen så lenge at jeg bare betaler. Altså pizzaen burde være god. Når jeg har satt meg ned og er veldig klar for å nyte frokosten min kommer min lillesøster springende til meg, hun vil sitte på fanget mitt og det får hun lov til. Når hun ser min rykende pizza går noe opp for henne, hun er sulten, selv om hun fikk frokost om morgenen, godteri i taxien og en is når hun til flyplassen. Ut av munnen hennes hører jeg det kommer ordene «få smake» jeg kjenner at det holder på å koke over for meg, så vidt at jeg brølte ut nei midt på flyplassen, men da hadde jeg fått kjeft av mamma selvsagt. Så hun får en bit og en bit til og enda en, hun stopper aldri. Hvis pizzaen hadde vært like stor som en badstuovn hadde hun nok spist hele da og. Jeg klarer å lure i meg noen biter når hun ikke ser på, men ikke i nærheten av nok for å få meg mett.

Når dette var sagt så gleder jeg meg til å komme bort fra det kalde nord og ligge på strender med min fryktelige lillesøster (som jeg er glad i) og en drink ved siden av meg. Selv om jeg hadde fått en mildt sagt en helt for jævlig start på ferien er jeg fremdeles optimistisk på mulighetene, men den verste delen var ikke i gang. Det mest fryktelige med en ferietur er selve flyturen. Det tror jeg vi sparer til en annen historie fordi det er noe av det mest fryktelige jeg har opplevd. Jeg husker bare litt av det, men etter syv timer så husker jeg at jeg og min søster fant en vegg svært underholdene. Så du kan tenke deg hvordan det var.

 

-LVG (13.0.1.17.7)

05.11.2015

Haters

Hva er greia med haters??

Der de sitter bak skjermene sine og babler i vei, om hva hvem eller hva gjorde galt.

De velger den første tingen de ser og gjør det til det verste som finnes i verden, og i det starter 3. verdens krig.

Haterene bryr seg ikke om a pakke det inn, hær kommer det rett ut når holet åpner seg. Invalide grunner på hvorfor de har rett, og det de sier får deg lyst til å rette en hagle mot hodet, for det hadde vært bedre enn å sitte å høre på bullshiten som renner ut av kjeften deres.

Etter noen som faktisk har en hjerne, har bevist hvorfor de har rett og den som hater har feil. Stopper de ikke, nei, nå skal de finne noe annet som skal påpeke at selv om det de sa var feil, så hadde de rett i å si det fordi noe annet var også galt med det, som gjør at det ikke var viktig.

Men i tillegg så uansett hvor du er så kommer du til å treffe på en av de sleipingene. De er rundt deg over alt. Folk som bare venter på å gjøre dagen din bedre.

Det er som regel de som man skulle tru ikke ville få noe som helst det går mest utover. Som når noen har endelig bygd opp motet og lagd en video hvor de snakker om, samme hva. Så er det noen som ikke engang har sett et sekund av videoen som skal kommentere på noe som bare høres helt dumt ut.

Det er de få som faktisk har sett den, men klarer ikke å holde nevene sine til seg selv og skrive i vei om hvor dårlig den er.. Som for en eller annen grunn, den personen er en av de eneste som syntes det.

Det verste er at det er så synd i dem at de har tid til å holde på sånn. De har så mye fritid at de kunne ha holdt på i åres vis. Sitter bare på ræva si som er det eneste de vet hvordan man tenker med. Eller de tror man bruker det til. Hele dagen, dag inn og dag ut. Ikke som om de har noen andre hobbyer eller noe annet å gjøre med tida si. For livet deres er så uinteressant, de må bry seg om andre sine.

Rett og slett de er bare late kjedelige folk som leter etter noe å gjøre med livet sitt og ikke stort annet.

~ Llama



Kåseri-Nobina

Du vet når du skal ta buss, og uansett om du bor 10, 20 eller 30 minutter unna busstoppet, så trenger du bare å gå ut døra 5 minutter før bussen går. Fordi den jævla bussen alltid er en time forsinket hver fuckings dag. Ett ord: Nobina

Man står opp en kald vinterdag og går i dusjen. Og på grunn av nobina, vet du at du kan stå i dusjen 10 minutter lengre enn ellers. Så når du har kommet deg til det råtne busstoppet må du som vanlig stå å vente i ei evig lang tid, mens du fryser i hjel, fordi vi bor i Tromsø. Og når den metallboksen som de kaller en buss, endelig kommer, blir du møtt av en sur og sint mørking av en bussjåfør. Fordi i 95% av tilfellene er det det du faktisk møter. Nobina i seg selv er tydeligvis ikke nok.

Og når du da endelig skal hjem vurderer du sterkt å bruke 200-300kr på en taxi, fordi du absolutt ikke vil ta bussen. Den enten iskalde eller glovarme boksen kommer som regel stappfull i rushtrafikken. Selv om hver busstur i seg selv er en liten morsom historie, er det veldig lett å gå lei. Det er nemlig mye som kan skje mens du tar buss med nobina. Bussjåfør som ikke stopper der folk skal på eller av. Dører som ikke blir åpnet i bussen, så passasjerer må stå å rope over hundre mennesker. Eller så kjører bussjåføren så fort at du sitter med hjertet i halsen.

Det er store forskjeller mellom sommer og vinter når det gjelder bussen. Om sommeren er det trangt å liten plass på grunn av turister og busser på størrelse med musehull. Du kan faktisk risikere og ikke komme med på bussen, fordi vi bor i en så fantastisk by ikke sant. Og om vinteren sklir den ene bussen etter den andre ned bakker og uti grøfta, vet dere hvorfor? Jo fordi de bare er ment for sommeren! Når skal nobina fatte det? Det har nemlig alle andre i denne byen skjønt, så det er dere igjen nå, Nobina.

Så neste gang du skal ta buss, så kan du jo huske at du trenger ikke springe til bussen om du er litt sent ute. For du rekker alltid forrige buss.

-♥

Kåseri -Kan jeg spole over skole?

Kåseri  -Kan jeg spole over skole?

Du ser opp på den gråbrune bygningen med forakt i blikket. Du er trøtt, fordi du var oppe å så på «Breaking Bad» til lenge etter midnatt. Du er stygg og du ligner på en statist i The Walking dead, fordi du nettopp har rullet ut av senga. Og ikke minst, du er sur fordi du må på skolen atter en gang.

De første timene går over i en fei, du er ikke en gang sikker på om du var våken. Men du har funnet ut at så lenge du nikker og smiler så tror lærerne at du faktisk er interessert i faget, selv om du egentlig har sunget Disney sanger i hodet ditt hele timen.

Så har du yndlingsfaget ditt: Matpause! Men gleden er kortvarig, fordi du kommer på at du har glemt å gjøre samfunnsfagleksa og må sitte i friminuttet og lese om borgerkrigen i et land du ikke en gang kan uttale. Etter det har du gym, og hvis Darwins teori om at de svakeste dør stemmer, så hadde du allerede vært 2 meter under bakken.

Nå er du kommet til en morsom del av dagen, matteprøve! Du ber en liten bønn til gud før læreren deler ut prøvearket. Og etter at du ser det første spørsmålet så skulle du virkelig ønske at du hadde øvd dagen før. Etter å ha vært sittende som et gigantisk spørsmålstegn i noen minutter så tenker du, «Jaja, kan hoppe over denne oppgaven og svare på det senere», så ser du den neste oppgaven og tenker det samme, og det neste, og det neste.. Før du vet ordet av det så har du hoppet over alle oppgavene. Etter det ser du på de andre i klassen for å se om det er noen som forstår noe som helst, og du ser at alle sitter med nesa nedi papiret, og skriver så fort som fy, og akkurat som Titanic, synker selvtilliten din. Du har akkurat begynt å forstå oppgavene når læreren sier at det er 5 minutter igjen av timen, og du må skrive så fort at du får krampe i hele hånda. Når du er ferdig med prøven så har du akseptert nederlag, og du ser allerede for deg din lysende karriere på McDonalds.

Og når all denne jævelskapen endelig er ferdig, så føles det ut som at du er blitt kjørt over av et tog, og at kråker pirker på hjernemassen din som ligger igjen på togskinna. I det øyeblikket kan du ikke se for deg noe bedre enn å slappe av hjemme, kanskje ta et bad eller se en film, men neida, nå er det tid for lekser! Og når du stirrer ned i matteleksa di med, kateter og hypotenuser, skulle du ønske at lærerne ga ut lettere lekser, som f.eks. å klatre opp Mount Everest med en geit på ryggen, eller lære en blind person tegnspråk. Det høres mye mer fristende ut enn å løse likningssett, eller skrive et dumt kåseri, som du sikkert kommer til å få en 3-er på uansett.

Så alt i alt er ungdomskolen akkurat som å spille fotball bare at ballen brenner, og bakken brenner og du brenner, fordi du er i helvete.

 

-Dette er eit namn.

Kåseri- Nå er det du som er eldst!

Det er en dag som man aldri glemmer. Den dagen familien samler seg rundt stuebordet og foreldrene dine forteller deg at de venter barn. Først så tror man at man er verdens heldigste person som endelig skal få den gleden av å bli storesøster eller storebror. For snart kommer det jo ett bittelite menneske som ikke kan noe annet enn å se tamt på deg til verden. Men man kan ikke ta gleden på forskudd, for før du aner det så holder du ditt livs mareritt i hendene dine.

Ja når jeg endelig kom til verden var livet herlig, jeg var som stjernen på juletreet under enhver familiesammenkomst. Men med en gang de gniende foreldrene mine tok den skrikende ungen inn stuedøra, visste jeg at mine dager som enehersker over husets fire vegger var over. Jeg kunne dessverre ikke gjøre noe annet enn å se på at den lille oppmerksomhets slukeren vokste opp og innen kort tid fikk jeg deltidsjobb som både vaskehjelp, barnepike, og kokk samtidig. Men på toppen av kransekaken kommer at jeg bruker min edle tid på å være leksehjelp for den dritt ungen, når foreldrene mine bare sitter å slår i hjel tiden i sofaen.

Og når jeg er inne på foreldre. Hvem er det som har gitt de retten til å slippe å bry seg? Med en gang det blåser opp en krangel får man alltid den samme responsen: ?det er du som er eldst, så du får finne ut av det!?. Ja vell, så det er altså min skyld at dere har gitt meg ansvaret for et spydig vesen som bare vil meg ondt. For kors på halsen, småsøsken er sterkere enn det man skulle tro!

En gang jeg skulle legge søsteren min og vi stod å pusset tennene ble jeg slått ned med en elektrisk tannbørste. Og hva sa foreldrene mine: ?ikke vårt problem, du er jo eldst så man skulle jo tro at du kunne forsvare deg?. Så det jeg gjorde neste gang vi hadde en voldelig krangel var la jeg henne ned i bakken med en sånn fancy taekwondo metode jeg lærte når jeg var ti. Men da hadde jeg vist gått over stokk og stein, de kjeftet og skrek i hvert fall i ti minutter. Så etter den episoden konkluderte jeg med at hun kan slå, men så fort jeg legger en finger på beistet får jeg ikke internett på en uke.

Ikke bare må jeg lide en hel uke uten internett, men når jeg prøver å få banket inn noe vett om barneoppdragelse i hodene deres, så er det som å snakke til poteter. Og det er ikke bare når jeg sakker om barneoppdragelse de ikke hører etter, faktisk så er alle saker jeg tar opp i det såkalte familierådet er døde saker. For ingen vil ta mitt parti og jeg ender opp med å stå der som en ensom ulv i vinterkulden. Og når søsteren min har svart belte i manipulering hjelper ikke det akkurat på.

Småsøsken kan altså ikke bare være irriterende, men de kan også få til alt mulig. Alt som går mot deg i hvert fall og det klarer aldri foreldre å innse. Så når du blir velsignet med den gleden det er å få vite at du skal bli storesøster eller storebror, må du for all del ikke ta gleden på forskudd. For om nøyaktig 10 måneder, når den skrikende ungen virkelig er blitt en del av livet ditt, vil du innse at tiden du hadde som husets keiser er over.

- Viblino

Kåseri

Skolens realiteter

 

Så var det en ny uke. Forrige uke var et pes, innleveringer, prøver og lekser i store hauger. Endelig er det en ny uke, forhåpentlig vis kan jeg slappe litt av og ta det chill, men neida dette må nok bli utsatt en uke til.

Jeg åpner emneplanen å ser at uken inneholder 4 innleveringer, 3 prøver og lekser i alle fagene man kan tenke seg. Som om ikke det var nok, må jeg også huske gymtøy, for det har jeg 2 ganger i uken. Jeg prøver desperat å sette opp en plan for uken, men jeg blir å ende opp med å se på Netflix hele uken, så alle leksene blir utsatt til torsdag. Noe som resulterer til lite søvn og at prøvene du trudde du hadde på fredag har du på torsdag, som ender med karakterer så lave som Marianegropa.

Som om ikke leksene er ille nok er man omringet av kjedelige lærere hele dagen. Lærere som gir deg ekstraoppgaver fordi «det er gøy». Så har du de kjipe lærerne som aldri gir deg lov til å gjøre noe. Hvis du spør om du kan gå på do i timen så får du til svar «det skulle du ha gjort i friminuttet». De verste lærerne er de som bruker 100 år på å komme til poenget. De kan starte med snakke om hvordan man skal skrive en saktekst og ende opp med å snakke om en oppskrift på blåbærmuffins vi bare må prøve.

Så da sitter jeg der en torsdag, men lekser så langt øye kan se. Klokka tikker av gårde og før jeg vet ordet av det er klokka blitt så mye som 2 på natta. Jeg dreger meg opp av senga neste morgen. Ser på klokka å har selvfølgelig forsovet meg. Jeg spurter ned å pusser tennene å springer til bussen, som jeg akkurat rakk. Akkurat i det jeg setter meg ned på plassen min hører jeg læreren sier «da skal vi ha en gloseprøve». Selvfølgelig er det gloseprøve når du ikke har årket å øve på glosene fordi det blir ikke gloseprøve uansett.

Da dagen endelig er ferdig og jeg er klar for helg, roper læreren i det vi er på vei til å gå «husk at dere har matte tentamen på mandag!». Nok en gang må jeg utsette Netflix maraton og gjøre lekser.

 

 

anonym 123

Kåseri- Masete foreldre

Livet til en ungdom er ikke så enkel som man skulle tro. Få de perfekte karakterene, presset om å være perfekt og masete foreldre. Det siste man trenger er at foreldrene dine tror at du er deres lille engel som skal være så snill å hjelpe dem med absolutt alt. Den ene lille tingen etter den andre. Hjelpe dem når de er så sliten etter å ha laget middagen med å finne telefonen og et pledd slik at de bare kan legge seg ned på sofaen. Eller når dem sitter i stuen og rett og slett er for trøtt til å hente noe å drikke så de ber deg som sitter på rommet ditt om å komme å hente det for dem.  

Du går fram og tilbake mellom leksene og alt de ber deg om å gjøre. Du gjør det som blir spurt om å gjøre og spør om det er noe mer du skal gjøre, dem sier nei så da går du tilbake til å gjøre hva enn du gjorde. 10min senere roper dem igjen og sier du må ta ut og inn av vaskemaskinen. Ta ut de rene fatene og sette inn de skitne middagstallerkene med gudene vet hva på. Du gjør det og går tilbake. 10min senere igjen roper dere og sier at vi må støvsuge gulvet som ikke har blitt støvsuget på år og dager med alle hybelkaninene som gjemmer seg bak alle hyller og skap. Det blir gjort og du spør igjen om det er noe mer du skal gjøre slik at du ikke trenger å gå tilbake igjen. Dem sier nei så da går du tilbake igjen. 5min senere roper de igjen og ber oss om å ta inn varene fra butikken. Bære inn de tunge posene slik at fingrene dine blir rosa og blå. Du bestemmer deg å bare bli i stuen og gjøre leksene der. Selvfølgelig bestemmer pappa seg for å støvsuge en gang til fordi du ikke gjorde det ordentlig første gang. Mamma snakker i telefonen og blodet begynner å pumpe. Så du setter i ørepluggene å starter musikken. Prøver å konsentrere deg slik at du blir ferdig med både innleveringer og øving til prøver.  

Ikke nok med det. Du spør om du kan ta et glass med brus på en torsdagskveld. Og hva sier de? NEI du kan ikke ta et glass med brus på en torsdag. Det siste du trenger er at du får et nei til noe når du prøver å få ferdig den siste innleveringen på 1000 ord til den neste dagen. Så sitter de selv med et stort glass med brus. Hva er unnskyldningen de har når du spør dem om hvorfor de drikker brus da? ´´Jeg kan drikke brus fordi jeg er voksen´´. Du kjenner blodet begynner å pumpe ekstra hardt og du biter deg selv i tungen og går vekk. 

I et siste forsøk på å holde humøret oppe spør du om de kan kjøre deg til butikken fordi det er ikke noe godt du kan ha med deg til lunsj dagen etter. Du ankommer en stappfull butikk og tenker for deg selv at du bare skal ta det du vil ha å dra, men det er ikke planen for foreldrene dine. Midt i alt står du med det du skal ha, klar for å betale mens foreldrene dine vaser rundt i butikken å ser om det er noe de kan kjøpe. Alt du hører er skrikende unger som ikke får viljen sin og hjul som går rundt og rundt. Du prøver å finne noe du kan gjøre så du går på mobilen. Den er tom for strøm, så du står der i 15min og venter på foreldrene dine uten noe å gjøre. Når de endelig kommer er hele vognen full og du må vente enda lengre i køen i kassa. På det tidspunktet er du så irritert at du bare driter i alt. Du kommer hjem og oppdager at du glemte den ene tingen du egentlig ville ha så du går bare og legger deg ned. 

Etter en times lur våkner du og klokken er 2230, innser at du ikke har dusjet eller tatt ut varene enda. Så når foreldrene dine kommer hjem fra trening får du en bøtte med kjeft fordi noen av varene har smeltet og melken er blitt lunken. Etter du har fått kjeften fra pappa er du så sliten at du driter i alt annet og bare pusser tennene og går å legger deg. Slik at du kan være klar til neste dag med skole, plikter og familie. 

-Hemmelig bruker 

 

Fisefine søringer

 

Til alle sinte nordlendinger som ønsker å bli hørt og alle sytende søringer som aldri blir ferdig å klage på så å si alt. Søringene trenger å høre det, dere syter, og klager om alt og ingenting som kunne vært mye verre. Alle søringer kan ikke få all oppmerksomhet bare fordi det har kommet 3 cm med snø! Dere syter om været og dere har null peiling på geografi, altså dere mener at hele Nord-Norge er Finnmark eller Sameland. Dere kunne ikke hvert mer jålete enn dere er fra før dere vokser opp med alt for store puter sydd under armene og dere får det dere peker på uansett hva det koster.

Tenk om Sør-Norge hadde byttet plass med Nord-Norge, dere hadde ikke hatt sjanse å overleve her uten all shoppingen og dagens Starbucks og Michael Kors veska deres. Dere kommer til å fryse i gjel uten Canada Goosen. Dere har ikke sjanse i havet! Her er det ingen kjære mor, dere må bare prøve men dere kommer aldri i livet og få til å leve her uten å syte av alt.    

Dere er så værsyk at om det regner i 10 Minutt så kommer det på nyhetene at det er flom og at bruene er stengt. Dere fryser om det er 10 grader og sol. Dere har liksom snøstorm når det snør litt og det er vind ute. Er det sol og 30 grader er det fint så kommer dere også i avisa fordi dere nyter sola, ser frem til sommer og skolefri mens vi i Nord har 10 grader og nordavind. Men kommer vi i avisa eller på nyhetene? Nei, kanskje vi har et bittelite innslag på 3 sekund men vi blir rett og slett undervurdert av stort sett all publisering av hendelser.

Saken er at Søringer har alt for mye fokus i hverdagen, og det er trist at Nordlendinger og Nord-Norge i det hele tatt er så undervurdert. Vi fortjener mer oppmerksomhet fordi ting kan faktisk være ganske ille her også, men det er selvfølgelig ikke nødvendig for oss å komme på noen slags offentlige nettsider eller saker i for eksempel avisa. Vi er også her!

XOXO

Gossip Girl ;)

Kåseri

Fysj! For en grusom busstur

Akkurat ferdig på skolen, sliten etter en lang dag, jeg vil egentlig bare hjem og sove, men vet at det venter meg masse lekser. Jeg står på busstoppet, bussen er som vanlig sein, det er regn, alle klærne klør og er fuktige. Det kommer gående en hel gjeng med små unger med gule refleksvester mot busstoppet, endelig kommer bussen, 8 minutter for sein.

Bussen har akkurat stoppet og folk strømmer til bussdørene som alltid bruker lang tid på å åpne, av og til åpner bussjåførene ikke dørene bak, så alle de 40 forskjellige menneskene må komme inn framme. Jeg prøver å komme meg fort inn så jeg slipper å stå i dette kaoset. Folk presser seg inn som en hel gjeng fra Walking dead før de som skal ut kommer seg opp fra setene. Alle vil inn, folk er rett å slett gale.

Jeg setter meg ved en vindusplass, ser hele gjengen med refleksvester kommer inn på bussen, de tar og rører på absolutt alt med sine snørrete neser og klissete fingre. Bussen er stappfull med folk, som et vepsebol og jeg ser det allerede er helt duggete på vinduene av alle de våte klærne. Jeg kjenner lukten av våt hund langt oppi neseryggen. Det er varmt og absolutt alt klør på kroppen min. Både foran og bak meg hører jeg folk som egentlig ikke er gått hjem fra jobb og prater med gymstemmen i den forbaska handsfreen i øret.

Og da, ja da kommer det selvfølgelig en gammel dame som må få min sitteplass. Så alle må flytte på seg så jeg får kommet meg ut, så hun får satt seg ned. Akkurat da, da stiger alt som går ann å stige inni meg. Jeg kjenner jeg er så lei av absolutt alt som er rundt deg. Jeg kommer meg nå opp og ut fra setet så denne gamle damen får satt seg ned. Jeg håper virkelig at alle på hele bussen ser denne gode gjerningen, men jeg får ikke et takk engang. Jeg puster og peser. Jeg har så lyst å bare la alt av aggresjon komme ut.   

Endelig begynner bussen å kjøre, nå 12 minutter for sein. Akkurat i det den kjøre ser jeg tre jenter kommer springende for å rekke bussen, men neida bussjåføren driter jo i de og kjører videre, så de må vente i en halv time på neste buss. Jeg er så lei av alle de frekke bussjåførene her i bygda. Du aner ikke. De oppfører seg så barnslig, og det er som om de ikke vil ha busspassasjerer. Jeg ser fram og ser han smiler lurt i speilet sitt. Det er akkurat som de oppnår et mål når de kjører fra noen.

Sakte med sikkert kommer jeg meg hjem. En rute som bruker å ta meg 10 minutter, tok meg i dag 40 minutter. Lunten min er helt eksplodert. Nå er det bare hjem å gjøre lekser før en ny dag venter, med det samme regimet.

-cdspiller

Kåseri

Da var det mandag igjen...

Du våkner opp av en forferdelig lyd. Det høres ut som om alle brannalarmene, innbruddsalarmene og alle mulig andre pipelyder har samlet seg inne på rommet ditt. Så merker du det, ja det er vekkerklokka på telefonen som ringer. Det er virkelig en lyd som du aldri kommer til å venne deg til. Du skynder deg med å trykke slumre og dette gjør du en fem ganger til før du klarer å dra deg ut av sengen. Du har allerede fått en dårlig start på dagen og trudde ikke den kunne bli så mye verre, men så slår tanken om at det er mandag deg.  

Du prøver å finne ut hva du skal ha på deg, ikke at dette er en så enkel jobb å gjøre i halvsøvne. Du kommer inn på badet, skrur på lyset og oppdager at de sokkene ikke var så svarte som du trudde de var, nei de var oransje. I tillegg merker du at genseren er på vranga og at de blåe ringene under øynene aldri har vært større. Det ser ut som om du kunne kommet rett ut fra innspillingen av avatar. Og etter at du har skylt ansiktet med iskaldt vann noen ganger for å våkne, oppdager du at du ikke hadde så god tid som du trudde du hadde likevel. Det betyr at den fancye inspo frokosten du hadde drømt om og glasset med smoothie du hadde planlagt å lage blir utsatt nok en gang og byttet ut med en tørr brødskalk.  

Klokken tikker og du spurter ned til busstoppet, så når du kommer frem høres det ut som du har sprunget marathon 4 ganger og vel så det. Du er fornøyd med at du kom tidsnok men det snur fort når du finner ut at du ikke hadde trengt å springe likevel siden bussen er forsinket som vanlig... og  når bussen først kommer er den stappfull. 

Når du først har kommet til skolen blir du bombardert av nye lekser, innleveringer og prøver, og vipps så forsvant hele ukens planer. Du får tilbake den siste prøven du hadde, den som du synes hadde gått knirkefritt. Prøven du hadde pugget til i år og dager, du venter i spenning på resultatet. Læreren leverer ut prøven til deg, du leser fort igjennom tilbakemeldingene før du snur arket å ser på karakteren. Ojjjda!  bedre lykke neste gang sier du til deg selv mens du prøver å holde humøret oppe.  

Time etter time går i sneglefart og endelig er dagen omme. Du pakker sammen og går ned til bussen. Når du kommer hjem tenker du endelig ferdig på skolen, men så kommer du på alle leksene som ligger og mygler i sekken. Etter at leksene er gjort gir du deg selv en klapp på skuldra for at enda en slitsom mandag er over.

-2015

Hvordan analysere et dikt?

 

 

 

Diktanalyse kan være mye, og det som følger er på ingen måte noen fasit. Alle dikt er forskjellige, og hvert enkelt dikt avgjør hvordan din diktanalyse vil se ut. Det er viktig at du på forhånd har lest diktet grundig flere ganger. For hver gang du leser diktet, ser du kanskje nye ting du vil kommentere.

 

 

 

Å analysere betyr å dele opp noe i små deler. Derfor tar vi for oss diktet bit for bit. Teksten bør skrives som en helhetlig tekst uten rammer og punktlister. Du kan bruke denne skriverammen som et utgangspunkt. Hvis du synes det blir vanskelig å skrive en sammenhengende tekst, kan du bare skrive rett inn i boksene.

 

 

 

Fakta ? navn på diktet og forfatteren. Dato for første utgivelse.

 

En varm sommer natt

 

Form - Hvordan ser diktet ut? Hvor mange strofer består diktet av, hvor mange verselinjer er det i hver strofe?

 

Diktet har 3 verselinjer

og 2 strofer

 

(litt usikker på oppsettet av strofer og verselinjer, glemte bøkern på skolen)

Motiv: Det som teksten rent konkret handler om (personer, situasjoner, hendelser, landskap): Et barn som er dødssykt, en spasertur ved havet, et måltid, mødre, osv.

 

 

Tove er varm å får ikke sove, og plutselig detter hun

 

 

 

Tema - Hva handler diktet egentlig om? Er diktet en sammenligning eller en metafor for noe annet? Det som teksten egentlig - bak ordene - handler om: Angst, forelskelse, sjalusi, lettelse, forgangen kjærlighet osv.

 

Tema er død, og varm sommer natt

 

 

 

Budskap ? hva vil forfatteren formidle til leseren?

 

Forfatteren (jeg) vil formidle til leserne mine (læreren min) at uansett om du ikke er noe særlig syk. Så kan døden være rett rundt hjørne, så lev livet godt og gjør gode valg. Ingen kan se det komme.

 

 

 

 

 

 

Litterære virkemidler. Hvilke virkemidler er brukt og hvordan påvirker de diktet? Eksempler på litterære virkemidler er metaforer (språklige bilder), symboler, kontraster, sammenligninger, gjentakelser, ordvalg (f.eks. spesielt mye bruk av adjektiv), rim og rytme og så videre. Se liste s. 153 i Kontekst.

 

 

Min mening er at den måten jeg bruker at det er varmt

og at hun detter gjør at leseren må tenke

og finne ut selv hva de ønsker og koble diktet til.

 

 

 

Egen mening. Hva synes du om diktet? Begrunn meningene dine.

 

Jeg ble fornøyd med diktet, det kan ha satte i gang mange tanker.

Det er trist, men også rørende og flere kan kjenne seg igjen for varme sommer natter kan

være slitsomt.

 

 

 

Dikt analyse av Trivelige Turid

 

Varm sommer natt

 

En varm sommer natt

 

 

 

Var der en som skvatt

 

 

 

Ingen ville sove

 

 

 

Det var varmt for Tove

 

 

 

I natt hun datt

 

Analyse av diktet "vinteren" skrevet av Vinteren

 

Vinteren er et dikt på 4 strofer med 2 verselinjer per strofe.

 

Diktet ble utgitt 18.05.2015.

 

Diktet handler om vinteren og forfatteren har valgt å bruke besjeling og snakke om vinteren i fra jeg-vinkelen.

 

Forfatteren har vært flink med å bruke virkemidlene og det virker som om hun/han vet hvordan man skriver dikt.

 

Det er et bra oppbygd dikt med forskjellige virkemidler og hun/har vært bevisst på hva hun har skrevet.

 

 

 

Analysen skrevet av: Cupcake

 

Analyse av diktet «Ein gong»

 

Diktet «Ein gong» er skrevet av brukeren KJ. Det ble utgitt på bloggen Snowmana den 18 mai 2015. Det er et relativt kort dikt, med to strofer der hver strofe har fire verselinjer. Motivet til diktet er at det er «noe» som kommer etter alle, og at det ikke er noe konkret som man kan ta på. Dette diktet kan betraktes på forskjellige måter der dette «noe» kan være ulike ting. Det kan være noe trist som døden eller noe fint som kjærligheten.

 

Jeg tror at forfatteren siktet til kjærligheten. Det tror jeg på grunn av dette utdraget fra diktet: «Eg kunne føle på den. Ein gong da, den gong nu» Jeg tror denne linjen betyr at noen var forelsket en gang i tiden, men er ikke det nå. Jeg tenker at forfatteren vil formidle til leseren at kjærligheten er noe som skjer med alle, men det varer ikke alltid evig.

 

Virkemidlene som forfatteren har brukt er at det første ordet i hver verselinje er det samme som det siste. Og at begge verselinjene i midten, starter på samme ord. Dette gjelder begge strofene. Et annet virkemidler er at forfatteren ikke sier hva det er som kommer etter alle. Det gir leseren mer frihet, til å tolke diktet sånn man vil. Forfatteren har brukt en besjeling, på dette «noe».

 

Jeg likte diktet veldig godt, fordi diktet kunne tolkes på så mange forskjellige måter. Til tross for at diktet er kort så formidler det budskapet veldig bra.

 

Analysert av: TheNils48

 

Analyse

Analyse av dikt: katt

Tema: temaet tror jeg er katter

Virkemidler:

·         korte linjer

·         gjentagelse

Hva jeg mener:

 

Jeg syntes den var bra, den var skrevet fint og satt opp fint. Den var veldig fengende og enkel å lese.

- A Random Anon

Analyse av diktet ''IDEK''

 

Diktet ''IDEK'' ble skrevet av forfatteren A RandomAnon, og ble utgitt 18/05-2015. ''IDEK'' består av en strofe med fem verselinjer, og en strofe med en verselinje. Altså to strofer til sammen. Diktet handler konkret om utfordringene med å skrive dikt. Jeg tror at diktet egentlig handler om hjerneteppe. Alle kjenner seg igjen i en episode der hjerneteppet har slått til. Budskapet i diktet er at det ikke er så lett å skrive dikt under press, eller i andreanledninger 

Diktet har god flyt, og en hører at det er både rytme og enderim i dette diktet. I diktet får jeg klart frem et bilde i hodet av en som sitter å skriver i et dikt. Veldig bra valg av språklig bilde. 

Jeg syntes det var et bra dikt. Diktet er noe de fleste kan kjenne seg igjen i, det mener ihvertfall jeg. Det er ingen metaforer i diktet, men det gjorde ikke noe. Jeg liker at dikt kan være realistiske, og at de kan sammenlignes med noe man gjør i hverdagen.  

-Nemo 

Analyse av diktet "vinteren"

Diktet "vinteren" er skrevet av Nemo og utgitt 18.05.15 Diktet består av en strofe og i den er det fem verslinjer. Diktet handler om at vinteren kommer og hva som skjer når den kommer. Når det står i diktet "farger blir hvitt", får vi vite at alt blir hvitt, og da igjen får vi vite at diktet, mest sannsynlig, handler om vinteren. Diktet har enderim i seg. Det siste ordet i hver linje rimer med det siste ordet i neste linje, bortsett fra i den siste linjen der forfatteren avslutter diktet uten rim. Diktet handler rett og slett om vinter og hvordan vinteren er. Budskapet i diktet er nok hva som skjer når vinteren kommer. 

Jeg synes diktet var fint fordi det var kort og enkelt. Det var ikke vanskelig å forstå diktet og det hadde, som sagt, enderim i seg så det ble en fin flyt i diktet når man leste det. 

Dikt skrevet av: Nemo
Analyse skrevet av: ♥

Lille Kari

Lille Kari fra Akershus

Så en stor mus

Hylte veldig høyt

Kanskje litt drøyt?

Ordner det seg med brus?

 

Skrevet av: Cupcake

Dato: 22/05-2015

Diktanalyse av Rommet

Diktet Rommet er skrevet av TheNils48 og ble utgitt 18.05.2015
Diktet består av en strofe og har ti verselinjer.

Motivet i diktet er en dame som ikke vil se inn i et rom og en mann som alltid er bedrøvet og lei. I tillegg er det med et lys og en gnist. Dette er tingene som helt konkret er med. Egentlig tror jeg det handler om et par som skulle få et barn, men at barnet døde før det ble født.

Et av virkemidlene forfatteren har brukt er metaforer. Gnisten som gikk ut av lyset før det ble tent tror jeg er en metafor på livet til barnet. Det endte før det i det hele tatt hadde begynt. Diktet fortsetter med at lyset aldri fikk varme eller ble brent, dette handler om det samme. De fikk aldri gitt sin kjærlighet til barnet før det ble revet fra dem. Diktet er bygd opp bra og forfatteren røper litt og litt. På slutten står det at det eneste som finnes i rommet er en vugge som er tom. Dette forklarer diktet og gjør at man skjønner hva det har handlet om uten at det egentlig står der med ord. Et annet virkemiddel forfatteren har brukt er enderim. Dette gir diktet en klar rytme og gjør diktet lett å lese.

Jeg tror forfatteren vil fortelle hvor vanskelig det kan være å miste et barn selv om man ikke har fått det enda. Jeg synes det er et veldig fint dikt. Det står mye mellom linjene og metaforer gjør at det blir mer forståelig og interessant å lese.

 

 

Analysert av meg

Analyse av diktet Rommet

Jeg skal presentere en analyse på diktet Rommet. Det ble skrevet av TheNils48 og det ble utgitt 18.05.2015.

Strukturen på diktet var bra. Diktet har en strofe og ti verselinjer.

Diktet handler om en dame og en man som ikke vil gå in på et rom. 

Men jeg tror diktet handler om en man og en dame som ikke kunne få barn eller at barnet døde.

Jeg tror at forfateren vil at vi skal tenke på hva som har skedd med det barnet som skulle være i barnevognen.

Det er brukt mange virkemidler i denne teksten for eksempel enderim og metoforer. 

Jeg syntes at diktet var veldig bra og skrevet på en så bra måtte at etter man har lest teksten vil man vite hva som har skjedd.

 

Skrevet av Sjokolade.

Natt

Det var natt.

Jeg hadde på meg en hatt.

Plutselig jeg skvatt.

Jeg så en halvdød katt.

Jeg løp like fort som et lyn.

Men jeg viste jeg ville få tyn.

På bakken jeg faldt.

Det varte ikke lenge får jeg ble...

Kattemat.

 

Skrevet av sjokolade

Analyse av diktet "Rommet".

Diktet som jeg skal analysere heter Rommet og er skrevet av brukeren TheNils48. Diktet ble utgitt på bloggen Snowmana.blogg.no den 18.05.2015. Strukturen som diktet har, passer fint med lengden. Diktet består av en storfe med ti verselinjer, som er relativt korte.

Jeg ser for meg at motivet til diktet er at et ungt par bestemmer seg for å stifte familie, men så finner de ut at de ikke kan få barn. Jeg viser til ett utdrag fra diktet «Gnisten gikk ut før lyset ble tent», jeg tror det dikteren siktet til med denne verselinjen/metaforen var at paret begynte å glede seg til ungene de hadde planlagt å få, men så fikk de vite at de ikke kunne få barn. Når man ser litt dypere på diktet, for å se hva diktet egentlig handler om, tror jeg at det vil vise at man ikke kan planlegge hvordan livet skal gå. Jeg tror også at det er det dikteren vil formidle med diktet sitt.

Dikteren har brukt en del virkemidler og diktet har både enderim og en del metaforer. Enderimene som er tatt i brukt er skrevet på en slik måte at verselinjene er delt inn to og to, så de to første endingene rimer, og det samme gjør de to neste.

Jeg synes diktet er veldig fint og meningsfullt. Det fikk fram et viktig budskap, noe jeg liker at dikt gjør. Jeg synes også at dikteren har brukt virkemidlene på en grundig måte og virkelig fått til en god rytme, noe som gir diktet "prikken over i-en".

 

Analysert av KJ

Diktanalyse av "Rommet"

Diktet ble skrevet av TheNils48 og utgitt 18.05.15   

Diktet har en strofe og ti verselinjer.

Teksten helt konkret handler om en dame som går forbi et rom med en tom vugge, uten å se inn. Mannen er bedrøvet og lei og de snakker ikke sammen Det diktet egentlig handler om er nok at damen og mannen er partnere og at de skulle ha et barn sammen, men barnet døde. Jeg tror budskapet forfatteren prøver å formidle er at det går sterkt utover enkeltpersoner og partnerskap om du mister et nyfødt barn, og at det er utrolig tungt. 

Forfatteren har brukt mange litterære virkemidler i diktet. At lyset ikke ble tent kan være et symbol på at de ikke rakk å bli lykkelige før den nyfødte døde. De mistet lyset på ferden er en fin metafor for å vise at de ble triste og deprimerte. Det står mye mellom linjene, men man forstår godt hva diktet handler om.Forfatteren har brukt enderim som et virkemiddel for å få en fin rytme på diktet. 

Jeg syntes diktet er veldig fint, og tar for seg et alvorlig tema. Det står mellom linjene samtidig som man forstår hva som har skjedd. Alt i alt er det et flott dikt! 

Analysert av Sommerferie

Diktanalyse av diktet Solen

 

 Diktet heter Solen og er skrevet av Proem. Diktet ble først utgitt den 18.05.2015 kl. 14.29

Diktet er en strofe med seks verselinjer. Det er et gjennomsnitt på 4.83 ord pr. verselinje.

Diktet handler om solen og hvilke krefter solen har.

Jeg tror forfatteren vil vise hvordan en sterk person eller en person med høy status kan stå frem. Personen er sterk og kan sees overalt. Den viser også andres synspunkt og sjalusi av personen med at du «får hodeverk av å se på».

Forfatteren bruker enderim og besjeling

Jeg syntes diktet er fint. Det er enkelt, men bra. Min gjetting på en dypere mening er et langskudd, men jeg syntes det passet inn.

 

Diktet er skrevet av Proem, analysert av 13.0.1.17.7

Diktanalyse av diktet Malta

Diktet heter Malta, og er skrevet av Sommerferie326. Diktet ble publisert og utgitt 18 mai 2015 kl 14:12.

Diktet er delt opp i 1 strofe og 5 verselinjer, noe som er typisk for en limerick.

Teksten handler om en liten familie fra Alta som skal på ferie til Malta. Det står ikke noe mellom linjene, eller bak ordene.  Så det er ganske tydelig at temaet er ferie.

Diktet er en limerick, en limerick bruker å starte med en person eller personer og et sted. Det gjør det i dette diktet som starter med «En liten familie fra Alta» Siden det er en limerick så er det enderim som hører til hverandre i verselinje 1,2 og 5. Linje 3 og 4 er kortere enn de andre linjene, og har eget enderim som hører til hverandre.

Det er ikke et spesielt budskap i teksten. Siden det er en limerick så bruker det som oftest og ikke ha noe spesielt budskap.

Virkemidlene som er brukt i rimet er enderim og rytme.

Jeg synes diktet var bra. Det hadde fulgt oppskriften til en limerick, og det var kreativt. Siden det var enderim, så skapte dette rytme i diktet.

 

Skrevet av: Vinter

 

Diktanalyse av diktet Vinter

Diktet heter Vinter og er skrevet av Vinter. Diktet ble publisert 18.05.2015.

Diktet har 8 verselinjer og 4 strofer. Hver verselinje har ca. like mange bokstaver.

Det handler om vinteren.

Egentlig handler diktet om Vinter, og hvordan vinteren er her i Nord-Norge.

Jeg tror forfatteren vil forklare hvordan vinteren er i Nord-Norge.

Forfatteren bruker enderim og besjeling.

Jeg syntes diktet er veldig bra. Den er godt skrevet og forklarer årstiden vinter på en god måte.

 

-Skrevet av: Sommerferie326

Les mer i arkivet » November 2015 » Juni 2015 » Mai 2015
hits